back in your head

Da var det påtide igjen. Selvom blogg ender opp med å bli et skriv for megselv så jeg kan føre en slags under middels interessant dagbok om ingenting, er det dags for å hamre løs på tastaturet som om det var kamp om tickets på billettservice. Det har kommet for dagen at jeg har måttet vende snuta hjem til det ganske land med 0 kroner på konto og en helvending i både livstil og væremåte. Flere kjennetegn ved det norske samfunn jeg fikk smelt i trynet i det jeg ankom Gardermoen var sokker i sandler, nordleninger på villveie, blodprince på kartong, tenpack med juicyfruit og ikke før jeg kom meg ut av ankomsthallen ble jeg nedtråkket av en smålubben lesbisk dame med hvite tights som mente jeg skulle "se å åpne øya før'u tråkker på labbene til folk" ... welcome home.

klar for norsk sommer.

Hverdagen er i ett blitt som de 17 årene av mitt liv før jeg tok et avbrekk i et strandfylt land med en gjennomsnittstemperatur på 32 varmegrader og $4 corona's på fredager. Jeg må jo innrømme jeg må spørre megselv hvordan jeg kan tillate meg å traske avgårde i boblejakke til butikken når vi ikke engang er i oktober. Men selv om pessimisten i meg gror frem når jeg blir bedt om å betale 50 kroner (!!!) for en 6 minutters bussreise med 80 ungdomsskoleelever, pensjonister radmagre norske skjønnheter og en dundrene hodepine, er fortsatt livskvaliteten i beste leveånd og det er småting ved hverdagen som allikevel får dagene til å gå rundt. 

 

Vil bare trekke frem en kort episode da jeg reiste rundt på en egenkoordinert "eurotrip" i sommer, hvor problemene allerede begynte å hope seg opp idet jeg skulle dra hjemmefra, noe som alltid er tilfelle når jeg drar på ferie. Men uansett. Etter fyll og fanteri i London og Paris, la jeg og min erkeaustralske partner in crime, Aaron, ut på reise til neste destinasjon, nemlig Amsterdam. Etter 4 dager med morro og halvparten av tiden brukt til å lese nederlandske kart opp-ned og ikke forstå vi hadde forvillet oss inn på et tranceparty for homofile, var det dags å legge turen tilbake til London. Etter å ha etterlatt vesken min med begge pass, mobiltelefoner, flybilletter og lommebok på trikken, så jeg innen utvei når jeg innså skadeforløpet enn å dundre som en annen juster bieber fan som desperat prøver å bryte seg inn i bussen, på vinduene på trikken. Selvom jeg ropte ut førti norske bandeord fra alle norges fylker, ble døren omsider åpnet og til min store forundrelse, var ikke vinduene lydtette så stemningen var på topp når jeg entret vongnen for å hente bagen min, og alle passasjerene så ut som de skulle til å drite på seg av latter. men jeg ga jo faen, jeg fikk igjen bagen min!

     Gikk tom for penger så lagde oss en hjemmesnekra grill. 


Men.. det ender selvsagt ikke her. Vel fremme i London, mistet vi de to første togene, passkontrollmannen ved min skranke bestemte seg for å ta lunsjpause når det var min tur etter å ha stått en time og ventet, og jeg måtte omtrent tilby bussjåføren fra flyplassen en striptease for å gidde å stoppe i nærheten av der vi bodde fordi jeg, reiseledern, hadde satt oss på helt feil buss. Da vi skulle takke for oss og dra hvert til vårt, benyttet jeg meg av en billigbuss for å komme meg til en vennine hvor jeg skulle bo siste natten. Satt og lo godt for megselv når jeg betalte to pund for reisen og innså dette som et røverkjøp. Viste seg at jeg la igjen lommeboken på bussen og gikk muntert nedover gaten da jeg omtrent kastet meg foran toget for å ende det hele da jeg innså hva jeg hadde glemt igjen. Etter å ha argumentert med 7 bitre kjerringer ved "lost & found" var lommeboken min selvsagt funnet, men bragt til hounslow heath, ca en time unna der jeg befant meg og jeg skulle sette meg på et fly, 20 minutter unna der jeg var dagen etterpå. Så ingen annen nød enn å komme meg til Hounslow heath, hente den forbanna lommeboken, komme meg tilbake og kaste tingene mine i bilen for å komme meg til flyplassen.

 

På Gatwick var det visst blitt fellesferie, og etter 2 uker med solid regn under min egen ferie, stod gradestokken idag på 32 varmegrader. Det var full stop på motorveien så meg og min vennine måtte hoppe ut av bilen og beinfly til avgangsterinalen, noe som viste seg å være effektivt, men ikke for meg som naturligvis pådro meg en nyrebekkenbetennesle nest siste dag av storbyferien. Etter å ha svettet like mye som bjarne brønnbo og endelig fått avlevert kofferten min i skranken tok det to minutter før jeg delvis svimte av i sikkeretskontrollen og måtte legge meg paddeflat på gulvet for jeg hadde så store smerter at jeg følte meg som om jeg var den nye octomom og skulle sette til livs 8 unger på en gang. Deretter ble jeg henvist til handicapavdelingen og ble tilbudt en rullestol for å komme meg på flyet. Her ble jeg trillet av en 80 år gammel mann i 4 km/t, noe jeg aldri har sett noen le så mye av som min vennine... eneste positivet var vi fikk gå på før alle andre, beste seteplassering og en god latter på veien hjem før jeg kunne takke megselv for ypperlig god innsats for å avslutte en ellers overraskene feilfri ferie.

      lol. meg og min personlige caretaker.

 

peace

Én kommentar

Anniken

18.sep.2011 kl.23:01

hahahah du er fantastisk!!

Skriv en ny kommentar

dreabay

dreabay

18, Bærum

bedre å være gal enn normal

Kategorier

Arkiv

hits