Friday I'm in Love

Blogg har vært et ukjent fenomen den siste tiden. Dagene flyr fortere enn hva sommerferien gjorde i 4.klasse og dagene er for en gangs skyld spekket med aktiviterer fra morgen til kveld. Australia har en effekt å tilby noe jeg aldri fikk oppnådd i Norge, nemlig ikke et minutt av kjedsomhet.

I de siste månedene har ikke bare fest, strand, surf, grilling, skateparker, bilturer, bussturer, flytting, nytt hjem, bikkjer, edderkopper og annet vært en del av hverdagen, men også å tilbringe tid med kanskje den beste gruppen av mennesker som kunne erstatte etterlatte vikinger hjemme i Norge. Men nok av det sentimentale, alle som kjenner meg vet at mitt liv ikke består av lange utredninger om min velstand, men tull, tøys og ikke minst fanterier som har en tendens til å komme min vei.

 

 

I tiden som har gått siden jeg glemte passordet til denne bloggen i ca september, er det mye som har vært på ferde. Først og fremst har jeg invilget mitt nye hjem med brygge, to inngangsporter, basseng og ikke minst to kjøtere. En underbitt jack russel ved navn Rex og en overvektig labrador ved navn Dolly. I timene mellom å bære bager som kan holde en hel kinestisk familie og å snike meg unna taxi regninger ved å stoppe tidlig å snike meg gjennom gjerder og bakgårder, har som sagt ikke mer skjedd enn at jeg har hatt the time of my life.

Det er ekstremt rart å tenke på at jeg snart har tilbrunget 6 månder av livet mitt borte fra alle jeg kjenner, alle jeg snakker med og alle jeg er glad i, i bytte mot å starte et helt nytt liv på andre siden av jorda med helt blanke ark. Dette føles imidlertid helt fantastisk. For alt dere vet kan jeg ha byttet navn til "Suzie Fitzgerald", giftet meg med en Australsk sauebonde, og aldri komme hjem igjen.  For selvom parkdresser, pølse på termos, 20 minusgrader, gretne busssjøferer, brunost og fårikål har en tendens til å presse frem en tåre i øyenkroken, er det allikevel noe som har fått meg til å forelske meg i dette stedet og uformaliteten og menneskene som kjører barbeint rundt i jeeper, smiler og konstant sier "no worries mate" eller "hello darling, love, eller bloody beauty", som gir litt mer selvtillitt enn å få: "se til helvete å kom deg inn på bussen, jeg har da ikke hele da'n" slengt i trynet sånn som hjemme.

 

En ting er i hvert fall sikkert. Forandring. Jeg tviler på at jeg kommer hjem frelst av jesus og aldri være rapp i kjeften, for det er jo noe ved min personlighet jeg (desverre for noen) aldri kan kunne endre på, men at jeg har en mer genuin respekt for flere mennesker etter å ha opplevd hvordan det er å bli respektert på et totalt annet nivå her "down under"



 

Nå ble allikvel dette innlegget sentimentalt og personlig, men heldigvis er bloggmotivasjonen tilbake på topp, så frekkere og lekkrere blir det etterhvert. Love you all, nå er det ikke lenge til gatene på Bærums Verk er unsafe igjen.

 

PEACE

6 kommentarer

Soffisoff

23.nov.2010 kl.10:18

herrefred, drea! nå fikk tårer i øya! jeg gleder meg veldig til du kommer hjem , jeg klarer nesten ikke vente :) nå må du ikke bli mer forelsket i de derre down under enn du er i oss (MEG), da blirn ikke glad! husk at du har mye morro å gjøre her også, som f.eks. drikke cola og spise nøtter i cribben min, just sayin.

du er flink og best!

looove <3

Hanna

23.nov.2010 kl.12:31

heiheiheiheiheihei kom deg hjeeeeem

Elisabeth

23.nov.2010 kl.13:34

vi skal henge og ha det ålreit i 20 minus, vi! en grei sak

vilde

24.nov.2010 kl.10:41

døøøh jeg blir litt sjalu jeg når du sier du er så glad i de andre der nede! jeg savner deg masse joo <3 <3 <3 væ så snill å kom hjem snart kjære !

Elisabeth

24.nov.2010 kl.12:02

fint å se du har det bra vennen. See you on the flipside!

Ida G

02.des.2010 kl.17:18

braaaa med oppdatering! savner deg !!!

Skriv en ny kommentar

dreabay

dreabay

100, Bærum

bedre å være gal enn normal

Kategorier

Arkiv

hits