back in your head

Da var det ptide igjen. Selvom blogg ender opp med bli et skriv for megselv s jeg kan fre en slags under middels interessant dagbok om ingenting, er det dags for hamre ls p tastaturet som om det var kamp om tickets p billettservice. Det har kommet for dagen at jeg har mttet vende snuta hjem til det ganske land med 0 kroner p konto og en helvending i bde livstil og vremte. Flere kjennetegn ved det norske samfunn jeg fikk smelt i trynet i det jeg ankom Gardermoen var sokker i sandler, nordleninger p villveie, blodprince p kartong, tenpack med juicyfruit og ikke fr jeg kom meg ut av ankomsthallen ble jeg nedtrkket av en smlubben lesbisk dame med hvite tights som mente jeg skulle "se pne ya fr'u trkker p labbene til folk" ... welcome home.

klar for norsk sommer.

Hverdagen er i ett blitt som de 17 rene av mitt liv fr jeg tok et avbrekk i et strandfylt land med en gjennomsnittstemperatur p 32 varmegrader og $4 corona's p fredager. Jeg m jo innrmme jeg m sprre megselv hvordan jeg kan tillate meg traske avgrde i boblejakke til butikken nr vi ikke engang er i oktober. Men selv om pessimisten i meg gror frem nr jeg blir bedt om betale 50 kroner (!!!) for en 6 minutters bussreise med 80 ungdomsskoleelever, pensjonister radmagre norske skjnnheter og en dundrene hodepine, er fortsatt livskvaliteten i beste levend og det er smting ved hverdagen som allikevel fr dagene til g rundt.

Vil bare trekke frem en kort episode da jeg reiste rundt p en egenkoordinert "eurotrip" i sommer, hvor problemene allerede begynte hope seg opp idet jeg skulle dra hjemmefra, noe som alltid er tilfelle nr jeg drar p ferie. Men uansett. Etter fyll og fanteri i London og Paris, la jeg og min erkeaustralske partner in crime, Aaron, ut p reise til neste destinasjon, nemlig Amsterdam. Etter 4 dager med morro og halvparten av tiden brukt til lese nederlandske kart opp-ned og ikke forst vi hadde forvillet oss inn p et tranceparty for homofile, var det dags legge turen tilbake til London. Etter ha etterlatt vesken min med begge pass, mobiltelefoner, flybilletter og lommebok p trikken, s jeg innen utvei nr jeg inns skadeforlpet enn dundre som en annen juster bieber fan som desperat prver bryte seg inn i bussen, p vinduene p trikken. Selvom jeg ropte ut frti norske bandeord fra alle norges fylker, ble dren omsider pnet og til min store forundrelse, var ikke vinduene lydtette s stemningen var p topp nr jeg entret vongnen for hente bagen min, og alle passasjerene s ut som de skulle til drite p seg av latter. men jeg ga jo faen, jeg fikk igjen bagen min!

Gikk tom for penger s lagde oss en hjemmesnekra grill.


Men.. det ender selvsagt ikke her. Vel fremme i London, mistet vi de to frste togene, passkontrollmannen ved min skranke bestemte seg for ta lunsjpause nr det var min tur etter ha sttt en time og ventet, og jeg mtte omtrent tilby bussjfren fra flyplassen en striptease for gidde stoppe i nrheten av der vi bodde fordi jeg, reiseledern, hadde satt oss p helt feil buss. Da vi skulle takke for oss og dra hvert til vrt, benyttet jeg meg av en billigbuss for komme meg til en vennine hvor jeg skulle bo siste natten. Satt og lo godt for megselv nr jeg betalte to pund for reisen og inns dette som et rverkjp. Viste seg at jeg la igjen lommeboken p bussen og gikk muntert nedover gaten da jeg omtrent kastet meg foran toget for ende det hele da jeg inns hva jeg hadde glemt igjen. Etter ha argumentert med 7 bitre kjerringer ved "lost & found" var lommeboken min selvsagt funnet, men bragt til hounslow heath, ca en time unna der jeg befant meg og jeg skulle sette meg p et fly, 20 minutter unna der jeg var dagen etterp. S ingen annen nd enn komme meg til Hounslow heath, hente den forbanna lommeboken, komme meg tilbake og kaste tingene mine i bilen for komme meg til flyplassen.

P Gatwick var det visst blitt fellesferie, og etter 2 uker med solid regn under min egen ferie, stod gradestokken idag p 32 varmegrader. Det var full stop p motorveien s meg og min vennine mtte hoppe ut av bilen og beinfly til avgangsterinalen, noe som viste seg vre effektivt, men ikke for meg som naturligvis pdro meg en nyrebekkenbetennesle nest siste dag av storbyferien. Etter ha svettet like mye som bjarne brnnbo og endelig ftt avlevert kofferten min i skranken tok det to minutter fr jeg delvis svimte av i sikkeretskontrollen og mtte legge meg paddeflat p gulvet for jeg hadde s store smerter at jeg flte meg som om jeg var den nye octomom og skulle sette til livs 8 unger p en gang. Deretter ble jeg henvist til handicapavdelingen og ble tilbudt en rullestol for komme meg p flyet. Her ble jeg trillet av en 80 r gammel mann i 4 km/t, noe jeg aldri har sett noen le s mye av som min vennine... eneste positivet var vi fikk g p fr alle andre, beste seteplassering og en god latter p veien hjem fr jeg kunne takke megselv for ypperlig god innsats for avslutte en ellers overraskene feilfri ferie.

lol.meg og min personlige caretaker.

peace

slightly crisp

Magen er neimen ikke flat til bikinisesongen, det er nakne unger overalt, sjen er like varmt som luften, det lukter grillmat overalt og hver morgen klokken 5 er det opp og hopp for komme seg p stranda for finne de beste blgene.

Ettersom jeg ikke har lftet noe annet enn shoppingbager siden jeg ble ptvungen push ups i 8.klasse, tar det mildt sagt p armene skulle padle 100 meter for harde livet, som da fles mer ut som 100 kilometer. Men, n har jeg endelig ftt tatt meg i skinnet den siste tiden, og faktisk kommet meg ut i vannet og klar til bli like god som hun fantastiske jenta i "blue crush".






I flere uker n har jeg tvunget ned brd til frokost klokken 5 om morgen, brukt all energi p dette surfeproskjektet, sltt sikkert 40 turister med surfebrett mens jeg har passert og ikke minst hjulpet hret mitt p god vei ligne p en blanning av johnny bravos og et rottereir.

Her om dagen gikk det selvsagt galt. Nr jeg frst er den eneste i familien som ikke eier pigmenter og tilbragt 5 gode dgn liggene i et badekar med aloe vera etter ha brent ca 95% av kroppen da jeg sovnet p stranden, har jeg prestert mer enn jeg noen gang skulle ane.

Etter (jeg velger legge skylden p gruppepress, ikke fordi jeg er dum, norsk, naiv og oppmerksomhetssyk) en "swell" med store blger kom inn mot stranden, bar det rett ut med gutta til der hvor jeg begynte hallusinere haier, ddelige brennmaneter og ivar dyrhaug (dont ask why). Etter jeg inns hvor panikk jeg begynte f i vannet mot at disse uhyrene skulle dukke opp, begynte jeg padle mot en blge ingen andre padlet mot. Etter ha kommet meg opp inns jeg hvor stor blge det dreide seg om og gikk da i monsterfellen at stoppet bevege meg, tenkte at n dr jeg uansett og plutselig befant jeg meg p bunnen av vannet.

N skal jeg ikke sitte her og beskrive et scenario som om jeg befant meg i flodblgen i thailand, men jeg var serist helt sikker p at jeg var ved veis ende. Blgen hadde s mye kraft at jeg ble presset ned mot bunnen og ikke kom meg opp igjen, da jeg omsider begynte sige opp ble alt svart og jeg flte noe som kjentes ut som p strrelse med Beth Ditto treffe hodet mitt, fr det neste jeg s var en hunk av en livredder som prve kommunisere med meg mens jeg s ut som en drita full onkel p julaften, gurglene, surklene, bldene og ikke minst spyende. love life.




Friday I'm in Love

Blogg har vrt et ukjent fenomen den siste tiden. Dagene flyr fortere enn hva sommerferien gjorde i 4.klasse og dagene er for en gangs skyld spekket med aktiviterer fra morgen til kveld. Australia har en effekt tilby noe jeg aldri fikk oppndd i Norge, nemlig ikke et minutt av kjedsomhet.

I de siste mnedene har ikke bare fest, strand, surf, grilling, skateparker, bilturer, bussturer, flytting, nytt hjem, bikkjer, edderkopper og annet vrt en del av hverdagen, men ogs tilbringe tid med kanskje den beste gruppen av mennesker som kunne erstatte etterlatte vikinger hjemme i Norge. Men nok av det sentimentale, alle som kjenner meg vet at mitt liv ikke bestr av lange utredninger om min velstand, men tull, tys og ikke minst fanterier som har en tendens til komme min vei.

I tiden som har gtt siden jeg glemte passordet til denne bloggen i ca september, er det mye som har vrt p ferde. Frst og fremst har jeg invilget mitt nye hjem med brygge, to inngangsporter, basseng og ikke minst to kjtere. En underbitt jack russel ved navn Rex og en overvektig labrador ved navn Dolly. I timene mellom bre bager som kan holde en hel kinestisk familie og snike meg unna taxi regninger ved stoppe tidlig snike meg gjennom gjerder og bakgrder, har som sagt ikke mer skjedd enn at jeg har hatt the time of my life.

Det er ekstremt rart tenke p at jeg snart har tilbrunget 6 mnder av livet mitt borte fra alle jeg kjenner, alle jeg snakker med og alle jeg er glad i, i bytte mot starte et helt nytt liv p andre siden av jorda med helt blanke ark. Dette fles imidlertid helt fantastisk. For alt dere vet kan jeg ha byttet navn til "Suzie Fitzgerald", giftet meg med en Australsk sauebonde, og aldri komme hjem igjen. For selvom parkdresser, plse p termos, 20 minusgrader, gretne busssjferer, brunost og frikl har en tendens til presse frem en tre i yenkroken, er det allikevel noe som har ftt meg til forelske meg i dette stedet og uformaliteten og menneskene som kjrer barbeint rundt i jeeper, smiler og konstant sier "no worries mate" eller "hello darling, love, eller bloody beauty", som gir litt mer selvtillitt enn f: "se til helvete kom deg inn p bussen, jeg har da ikke hele da'n" slengt i trynet snn som hjemme.

En ting er i hvert fall sikkert. Forandring. Jeg tviler p at jeg kommer hjem frelst av jesus og aldri vre rapp i kjeften, for det er jo noe ved min personlighet jeg (desverre for noen) aldri kan kunne endre p, men at jeg har en mer genuin respekt for flere mennesker etter ha opplevd hvordan det er bli respektert p et totalt annet niv her "down under"



N ble allikvel dette innlegget sentimentalt og personlig, men heldigvis er bloggmotivasjonen tilbake p topp, s frekkere og lekkrere blir det etterhvert. Love you all, n er det ikke lenge til gatene p Brums Verk er unsafe igjen.

PEACE

(Love) Game

Det er 281 dager, 6756 timer, 405377 minutter eller 24322645 sekunder til jeg setter beina p norsk jord igjen. Ettersom tiden flyr som ild i trt gress, fler jeg det jammen er ptide utforske ikke bare australske tradisjonelle ritualer, men ogs tradisjonell sport. Selvom jeg personelig la gressskoene p hylla etter 10 r med intens fotball til fordel for helgefyll i Lommedalen, er det ptide at jeg opplever andre sporter bortsett fra god gammeldags fotball.

I Australia er nemlig football, gjerne definert som "footy", en betegnelse p bde
RUGBY:
og AFL (Australian Football Rules):


Ut i fra bildene finnes det absolutt ingen forskjell i mine yne, men da jeg valgte si dette hyt fikk jeg nrmest hele nabolaget med gutter/menn i alderen 5-80 lpene etter meg med det som var finne av skarpe gjenstander. Alts, ikke lurt.
Kort fortalt er hensikten med rugby kaste en ball bakover til de andre spillerene fr man kan lpe over en strek og gjre et slags "touchdown", mens nr det kommer til AFL er det om gjre sparke ballen mellom tre stenger og s hyt som mulig for f poeng. Basically, hadde jeg null interesse av involvere meg i dette, fr jeg fant ut jeg skulle bestemme meg for en sport flge med p, som etter a toss of coins ble rugby.Mildt sagt tok det meg ca 14 minutter bli hardbarka fan:
Her skjnner jeg ikke hva som foregr, men latet selvflgelig som at jeg var helt enig med det bl laget, alts the Titans. Mitt hovedfokus p ca hele kampen var utnytte zoom-linsen p kameraet og speide etter muskulse og veltrente spillere, hvorav jeg faktisk fikk pnet ynene til et par kjekkaser.
S dukket det plutselig opp en gjeng med hotte cheerleadere... da bestemte jeg meg for ta bilder av megselv isteden:
S vant plutselig det bl laget jeg heide p og alle ble ddsglade


og det ble jeg og:


Jaja neste sport som skal sjekkes ut blir mest sannsynlig kangaroo riding eller womat catching, valgets kvaaal, valgets kvaaal
Stay tuned hvis du ikke har et liv!
peace


Get up stand up

Alright.
Siden jeg har nedverdiget meg spass til i det hele tatt opprette en blogg, er det ptide at jeg fr den snn halvveis p skinner. Egentlig, skal det innrmmes at det ikke finnes noe srlig kjedelig enn repetere det man har gjort hele dagen, ved skrive det ned p en internetside og hpe at i hvert fall noen i det hele tatt gidder lese. men uansett, here it goes.

For yeblikket ligger jeg pakket under dyna med en pose potetgull og fjorten bker foran meg. Selvom jeg ble tvangsvekket av sikkert en million telefoner fra klokken 07.00 og utover, har jeg bestemt meg for at idag, er dagen jeg skal gjre ferdig det som er av skolearbeid. Idt jeg slr opp p side 614 (!) i boken om tort and criminal law klarer jeg svidt lese ned siden fr jeg gir opp og gr videre til tema.

Uansett s annet enn at idag er mest sannsynlig frste dagn det regner siden jeg satte fttene p kengerujord for 7 uker siden, er den en gylden mulighet til ikke f drlig samvittighet for ikke ligge ute i solen. De andre dagene denne uken har vrt perfekte og dagene har ikke blitt brukt til annet enn beske kanskje tidenes reste hippiemarked i Byron Bay, dra ut p kveldene med gode venner og ikke minst ha muligheten til sove helt til klokken 8 om morgen i helgen, for da er det rett ut for surfe. For et liv! men jeg kan overhodet ikke klage.



yo ho yo ho, this is the life for me

Tick Tick Boom

Jeg har valgt bosette meg i Australia, noe som innebrer st opp fr grisen str og hyler, legge meg fr CSI begynner og legge om livstilen totalt. Det skal sies at nr man legger om livstilen her, er nok ikke det p en god mte for de fleste, men jeg personlig skal ikke klage nr jeg m innta 4 skiver hvitt brd, peanttsmr, potetgull og ferdiglaget lasagne cirka hver eneste dag.

Australierne stiller ikke i samme kategori innenfor "blfeil" som 60% av USA's befolkning, men det skal sies at det er en god hndfull som ikke kan stille seg p badevekta med god samvittighet. Min gode vennine Anniken Aalbu er i donut heaven, nrmere bestemt Colorado eller Utah i USA, og jeg forventer selvsagt snikfotografier av den andelen menesker som lufter hunden ved kjre bil med bdet ut vinduet eller som ikke kan lene seg inn i skranken p Drive Throughen p mcdonalds for hente bigmac menyen sin! Uansett, s bestemte jeg meg her om dagen for virkelig finne den delen av befolkning som ikke ser ut som stranede hvaler, nemlig, surferne. Jeg m ha dratt til feil strand for det frste som mtte meg var 2 japanere, ravet ikke mindre en 140 cm over bakken og hadde tendenser til utvikle lmage. Jeg ble ikke bare skuffet, men ogs sur for at det var nemlig dette:


som lokket meg til komme hit. Jaja, imorgen er det en ny strand som gjelder og forhpentligvis noe annet fotografere enn meg selv.

Vel vel, better luck next time er det jo noe som heter. Skal forsvidt ut fotografere noen lokale surfere p morrakvisten s satser jo p bedre resultater da kan man si. Annet enn dette er det ikke s alt for mye som opptar hverdagen unntatt fool around.

cobrastyle

Da jeg kom ned til Australia var det frste jeg tenkte: fankern, n glemte jeg trene til bikinisesongen, som jeg egentlig sa hasta la vista til i april og tok meg et stort kakestykke. Heldigvis for meg s starter ikke sommern i Australia fr i september, s da har jeg fortsatt litt tid til prve f trent av meg litt koseflesk og ikke minst prve legge grunnlag for en liten tn s jeg slipper lpe rundt som et speilreflekterene badekar p stranden. Lite kult.

Vel vel. Dagene flyr unna som om jeg hadde et tett opplegg hver dag, men hemligheten er at jeg for yeblikket tar livet fullstendig med ro og da skjer det ikke srlig mye annet en slve rundt og f med meg det jeg kan. Idag er planen ta turen til SeaWorld, men ettersom det her inkluderer sitte p en motorbt med 40 andre japanere i 3 timer for MULIGENS se to hvaler hoppe over hverandre i 4 sekunder for s kjre 3 timer tilbake mot land. Mulig jeg finner p noe annet isteden.

Approspos dyr, finnes det mye rart her. I gr var jeg ute en "joggetur", men med tanke p at jeg har gips, mtte jeg "desverre" ta det rolig, og det endte med bli en spasertur. Da jeg hadde kommet bortenfor hovedveien og til butikken p hjrnet s jeg plutselig noe som krp over bilveien og som selvsagt var kanskje den strste edderkoppen jeg har sett med lange bein og hr p ryggen i form av noe som lignet et rdt kors. Jeg fikk selvsagt fullstendig panikk og ikke spr meg hvorfor, men av en eller annen grunn i mine yngre dager har jeg lagt inn "themesangen" fra the simpsons-filmen, alts "spiderpig"... (ja, jeg dr av skam) Uansett, s kom den selvsagt p shuffle idet jeg begynte lpe i sirkler fordi jeg var overbevist om at edderkoppen fulgte etter meg og klarte dermed ikke skifte sang.

Da jeg kom pesende inn dra ser jeg selvsagt snnen i huset, Simon, ravende rundt med den forbanna slangen som han har kjpt seg som kjledyr og jeg ropte: hvis du ikke legger den slangen i et bur der den hrer hjemme skal jeg kveste den og srge for at det ikke er en jvla reptil innenfor disse fire veggene.
han gjorde som som sa.... :)

Vel vel, etter en traumatisert natt, mtte jeg hre gjennom alt av godmusikk p iPoden fr jeg ble vekket av et bjeff s ut av dimmensjoner hyt at jeg skvatt til fr jeg prvde sovne igjen, noe som var umulig. Jaja, hva dagen vil bringe kan ikke vre verre en grsdagens mte med den svarte enke....

throw your hands in the air like you're hailing a taxi

Da var tiden kommer for a utforske. Etter aa ha blitt dratt med paa australia's nest stoerste kjopesenter, satt jeg i bilen og lo fordi jeg var jo vant til skandinavias stoerste kjopesenter, sa dette maatte vaere rykkinsenteret i forhold.

Familien min virket skeptiske da jeg la ut om de fantastiske facilitetene "storsenteret" hadde aa by pa, og reagerte pa at jeg lo RAATT av at de ikke hadde hoert om H&M! Da vi kom til senteret sa det ut som et alminnelig kjopesenter pa lang avstand, for jeg kom inn.. Det foerste de gjorde var a ga bort til en skjerm som var like stor som veggen pa rommet mitt og trykke loes pa LCD skjermen mens hele den store skjermen roerte paa seg og de printet ut en lapp med bilde av hvor de skulle og sa de var tilbake om2 timer og at vi moettes da.


Jeg var lamslaatt.. det var ca 7 forskjellige veier fra der jeg stod og det var umulig a vite hvor i alle dager jeg skulle ta veien. Som en stolt Nordmann, dro jeg frem kameraet, men idet jeg rakk a skru det pa, hadde 10 sikkerhetsvakter kastet seg over meg og kommanderte a faa se ALLE bildene jeg hadde tatt og sjekke at ingen var fra senteret... Selvsagt inneholdt minnekortet en GOD del bilder av megselv paa badet uten sminke klokken 4 om natten, inkludert en film der jeg synger "ti tusen tommeltotta" av halvdan sivertsen pa ca samme tidspunkt... kan vel konkludere meg til at det var griseflaut.

Uansett, sa kan jeg ikke klage paa vaeret. Jeg fikk mange mystiske blikk da jeg slang meg ut i hagen i bikini og naboen gikk forbi meg i uggs, jeans og fleecegenser.. tapere! dette er jo perfekt sommervaer. 20 grader og sol er jo naermest tropevaer i norge sa med tidenes unnskyldning kastet jeg meg ut pa plenen i hvert fall!
Stikkord:

she took me in and made me breakfast

Da var tiden inne. Etter ha endevendt klesskapet 70 ganger, lagt igjen passet de mest forundelige steder, presset det jeg eier og har i en minimal koffert, lagt igjen ting p feil sted, sittet vedsiden av en drita polakk og sovet 4 minutter p 30 timer kan jeg endelig si meg fornyd med at takk gud, N er jeg i australia.
hasta la vista norge.. hahahhaha s godt det fles.. litt i hvert fall

Som en annen nordmann kom jeg traskene ut av flyplassen i et rolig tempo med oppbrettede bukser og en singlet. De lokale lper jo rundt i lue og synes det er pisskaldt, men jeg m rlig innrmme at jeg ikke synes 22 varmegrader og sol er i det hele tatt p grensen til kjlig!

Uansett s er det mye si om de frste 24-timene. Jeg ble plukket opp p flyplassen av en eldre dame som jeg vistnok skulle tilbringe dagen sammen med, en dame jeg aldri har hrt om, sett fr eller skjnner noe av den ekstreme dialekten til. Vi satte oss i pickupen hennes, som forvrig er i fargen "electric blue" og er dekorert med noe som ligner slitte, mrkebl saueskinnstepper i ca. hele bilen innvendig. epic.

happy faces p heathrow

Etter en lang kjretur, identiske veier, skog og alt annet jeg IKKE ville se nr jeg annkom the country of my dreams, endte vi tilslutt i hva som kun kan beskrives med et ord: amazing. Det er flere ganger jeg har sett filmer fra fine steder, men det frste som slo meg var bare: yeah, HER skal det bli godt bo en stund! Jeg ble i hvert fall dratt med p ekte Austalsk matshopping, hvor hele matbutikken i seg selv var like stort som Brums Verk fra kolssbakken og ned til triangelen. Jeg flte meg som en utpekt norsk turist da jeg mtte stille meg opp foran inngangen og ta bilde. Det skal innrmmes at jeg nesten deiset i bakken nr jeg fikk vite at dette kun var N av over 400 butikker, p hvor vi visstnok befant oss, inni et gigantisk kjpesenter.

Etter like mange smaksprver som ULTRA kan tillby p et r mtte jeg annstrenge megselv for hverken rulle eller sovne p vei til bilen igjen. En ting som er sikkert er at jeg m vre flink til trene for ikke komme hjem rullende inn p gardermoen og med s stor mage at jeg ikke kan se de som venter p meg... Da har jeg funnet lsningen. Imorgen skal det surfes om morgenen med to lokale gutter fra nabolaget s dette lover godt! i mellomtiden, fortjener jeg en god natts svn!


daddy dj

Da var det ikke mindre enn 5 uker til Norge, ostehvel, leverpostei, rune rudberg og brunost blir lagt i glemmeboksen for en stund og sand, sol, smude surferboys og hemst mycket l blir soaket opp p gullkysten. Vanskelig tro at jeg forlater 300 regnvrsdager i ret for 300 soldager, men akk ja, snn gr nu dagan.

En annen ting som fikk meg til nske meg, langt, og lengre enn langt bort var nemlig her om dagen da jeg satte meg p norges favorittbuss, 753 sandvika. Etter et ubegripelig slit med g igang ipoden trodde jeg at jeg endelig kunne slippe vreden av hre p andres kjas og mas, fr det viser seg at batteriet er tomt. En liten gutt p 14 r og 140 kg har plassert seg (selvsagt) i setet vedsiden av meg og trekker noe opp av sekken som ligner en game boy color. Jeg str i respekt til karen at han eier et stykke guds skaperverk som jeg liker kalle det, men det oppstr et problem. Han m p dd og liv ha lyden p nr han gamer super mario bros, og etter 30 re-runs av den ene theme sangen begynner jeg bli kraftig lei. Torturen fortsatte forsvidt i 20 minutter fr han i hypnotisert tilstand gikk av bussen og spilte videre.. jeez.



Les mer i arkivet September 2011 Desember 2010 November 2010
hits